Paa vintersti skal hun synge en gravsang som aldrig ender - Djevel

Nå er tiden kommen for bladene at falle

Og markene visne

Nå er tiden kommen for solen å gå bak åsen ned

Og ei mer varme kropp og siel

Veien som før var vid og åpen som himmerrikets port

Er nå lukket og ber deg gå bort

Her er hvitt og dypt

Så råt og kaldt

Hus og dyr er gåt i hi

Skodden for vindu, pass så hun ikke inn kan se

Da er du død!

Det finnes ingen spor på denne sti, bare svarte skritt

Som i et marritt

Månelyst og ensomt er dt at vandre på vintersti nå som

Livet er gået i hi og marefar rir

Stille stille skal hun fare over snø så hvit som dødningeben og knokkelhaug

Synge synge skal hun på en gravsang som aldri ender

Hun tar oss imot med døde hender

På vintersti går livets ben siste skritt inn i et hvitt mareritt

Ora è giunto il momento che le foglie cadano

E i campi appassiscono

È ora che il sole tramonti dalla collina

E un corpo e un'anima più caldi

La strada che un tempo era ampia e aperta come la porta del regno dei cieli

Ora è chiuso e ti chiede di andartene

Ecco bianco e profondo

Così crudo e freddo

Case e animali si sono nascosti

La persiana della finestra, attenzione a non farla entrare

Allora sei morto!

Non ci sono tracce su questo sentiero, solo gradini neri

Come in un incubo

Il chiaro di luna e la solitudine sono dt per fare un'escursione sul sentiero invernale ora come

La vita è andata in letargo e cavalca marefar

In silenzio doveva passare sopra la neve bianca come ossa morte e cumuli di ossa

Canterà una melodia che non finirà mai

Ci accoglie a mani morte

Sul sentiero invernale, le gambe della vita fanno l'ultimo passo verso un bianco incubo