Jeg Snorer Min Sekk - Glittertind

Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski

Nå lyser det så fagert i heien

Fra ovnskroken vekk!

Så glad og så fri

Mot store, hvite skogen tar jeg veien

I fykende fei, jeg baner meg en vei

Blant vinterkledde stubber og steiner

Den susende vind meg stryker om kinn

Og snøen drysser ned fra lave greiner

De vinger på fot gir liv og lyst og mot!

Nå stevner jeg mot høyeste tinden!

Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått

Det stryker og det fyker vekk med vinden

Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp

Den lyse dal med skoglier blandet

Da banker mitt bryst, av jublende lyst:

«Jeg elsker,å, jeg elsker dette landet!»

Allaccio lo zaino, allaccio gli sci

Ora brilla così meravigliosamente nella brughiera

Lontano dal gancio del forno!

Così felice e così libero

Mi dirigo verso la grande foresta bianca

In fykende fei, mi faccio strada

Tra ceppi e rocce rivestiti d'inverno

Il vento sibilante mi accarezza le guance

E la neve schizza giù dai rami bassi

Le ali del piede danno vita e voglia e coraggio!

Ora mi sto dirigendo verso la vetta più alta!

Tutto pesante e tutto calpestato, tutto meschino e grigio

Soffia e vola via con il vento

E quando alzo lo sguardo, guardo dall'alto

La valle luminosa con pendii boschivi misti

Allora il mio petto pulsa, con esultante desiderio:

"Amo, oh, amo questo paese!"