Brisinghamen - Enslaved

Einsam ho gret, den vakraste av alle

Fanga og låst i ei sorg ingen skjøner

Gleden forsvann langt, langt der ute

Ei brennande lyst, en ingen håp

Ho lengtar heim, men finn ingen veg

Ein sorgfull lagnad gøymt bak eit smil

Mardol du fagre for fred du blei ofra

Du solgte din lekam, men fann ingen trøyst

Det som glimrar gjer ikkje fred for deg

Gern du ga deg hen, og slokka mangt

Eit begjær.

Men, framleis drypp

Det om natta gull frå dine auge

Frøya, od skal du finna når alt er forbi

Då skal du bli sluppen fri

Inntil den dag finn du inga trøyst

Sjøl ikkje i glitrande Brisinghamen

In solitude she cries, the most beautiful of them all

Captured and locked in a sorrow no one can conceive

Joy vanished far out there

Burning desire, but no hope

She longs for home, but cannot find a way

A dismal destiny hidden behind a smile

Mardol, you glorious, sacrificed for peace you were

You sold your flesh, but found no comfort

That which glitters does not bring you peace

Gern you devoted yourself

And consumed many desire

But, still in the night

Gold is dripping from your eyes

Froya, you shall find when everything ends

Then you shall be set free

Until that day you shall find no comfort

Not even in the shining Brisinghamen

Einsam ho gret, den vakraste av alle

Fanga og låst i ei sorg ingen skjøner

Gleden forsvann langt, langt der ute

Ei brennande lyst, en ingen håp

Ho lengtar heim, men finn ingen veg

Ein sorgfull lagnad gøymt bak eit smil

Mardol du fagre per fred du blei ofra

Du solgte din lekam, men fann ingen trøyst

Det som glimrar gjer ikkje fred for deg

Gern du ga deg hen, og slokka mangt

Eit mendicante.

Uomini, framleis drypp

Det om natta gull frå dine auge

Frøya, od skal du finna når alt er forbi

Då skal du bli sluppen ven

Inntil den dag finn du inga trøyst

Sjøl ikkje i glitrande Brisinghamen

Nella solitudine piange, la più bella di tutte

Catturati e rinchiusi in un dolore che nessuno può concepire

La gioia è svanita là fuori

Desiderio ardente, ma nessuna speranza

Desidera tornare a casa, ma non riesce a trovare un modo

Un triste destino nascosto dietro un sorriso

Mardol, tu eri glorioso, sacrificato per la pace

Hai venduto la tua carne, ma non hai trovato conforto

Ciò che luccica non ti porta pace

Gern ti sei dedicato

E consumato molti desideri

Ma, ancora nella notte

L'oro gocciola dai tuoi occhi

Froya, lo troverai quando tutto finirà

Allora sarai liberato

Fino a quel giorno non troverai conforto

Nemmeno nella splendente Brisinghamen