Hordalendingen - Enslaved

Bølgene skærer som en tidens kniv

På de glatte svaberg som ennå står

To øyne skuer utover de hav

Som i fordums tider bar hans slekt til heder

Et stille sinn lengter

Etter atter å heise seil

En sverdram hungrer

Etter nidmanns strupe

En bortglemt skatt er nå gjennfunnet

Båret ut fra Midgards mørke

Den kraft skal aldri mer forsvinne

Den voktes av en mann fra Hordaland

En sorgtung natt er snart over

Et fordums minne lyser opp

En vind blåser støv fra et gammelt sverd

To ravner varsler hans komme

Solen går ned i vest

Han løfter sitt stolte ansikt

Han skuer mot Nordstjernen

Mannen fra Hordaland

Waves are cutting like a knife of time

On the slippery rocks that still stands besides the shore

Two eyes are eyeing the seas

Towards the seas that once brought his ancestors glory

A lonely mind is longing

For the raising of sails

A swordarm is longing hungrily

To cut the throats of cowards

A forgotten treasure is now recovered

Brought out from the darkness of Midgard

Its powers will never again disappear

It is guarded by a man from Hordaland

A night of sorrow will soon be over

Memories from ancient times will glow

A wind blows away the dust from an ancient sword

Two ravens will predict his return

The sets in the west

He lifts his proud face

He looks towards the North Star

The Man From Hordaland

Bølgene skærer som en tidens kniv

På de glatte svaberg som ennå står

To øyne skuer utover de hav

Som i fordums tider bar hans slekt til heder

Et stille sinn più lungo

Etter atter å heise seil

En sverdram fame

Etter Nidmanns strupe

En bortglemt skatt er nå gjennfunnet

Båret ut fra Midgards mørke

Den kraft skal aldri mer forsvinne

Den voktes av en mann fra Hordaland

En sorgtung natt er snart over

Et fordums minne lyser opp

En vind blåser støv fra et gammelt sverd

A ravner varsler hans komme

Solen går ned i vest

Han løfter sitt stolte ansikt

Han Skuer Mot Nordstjernen

Mannen fra Hordaland

Le onde tagliano come un coltello del tempo

Sulle rocce scivolose che si ergono ancora oltre la riva

Due occhi guardano i mari

Verso i mari che un tempo portarono gloria ai suoi antenati

Una mente solitaria desidera

Per il sollevamento delle vele

Un'arma da spada desidera ardentemente

Per tagliare la gola ai vigliacchi

Un tesoro dimenticato è stato ora recuperato

Portato fuori dall'oscurità di Midgard

I suoi poteri non scompariranno mai più

È custodito da un uomo di Hordaland

Una notte di dolore finirà presto

I ricordi dei tempi antichi brilleranno

Un vento spazza via la polvere da un'antica spada

Due corvi predicono il suo ritorno

I set nell'ovest

Alza il viso orgoglioso

Guarda verso la stella polare

L'uomo di Hordaland