Engel - Janove

Eg har ikkje hørt i frå deg på all den tid

Finnes du fortsatt der inni ditt Paris?

Om du nå står med et brev i hånd

Må det vær skjebnen som vil det sånn

Her er alt som før mine knær er blå

Litt av meg dør for kvert år som går

Om vinden snur seg og slår meg ner

Sko eg reist meg opp om bare du var her

Min Marlene

Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

De er blitt til jord, ord som falt i fjor

Det finnes ord som gjekk i krig for oss to

Kommer du deg ut om du går langt nok inn?

Må det alltid vær alt eller ingenting

Her er alt som før mine knær er blå

Litt av meg dør for kvert år som går

Om vinden snur seg og slår meg ner

Sko eg reist meg opp om bare du var her

Min Marlene

Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

Koffor skriver aldri du til meg, min Marlene?

Som om eg aldri fantes eller finnes igjen

Du sa eg var perfekt i ditt scenario

Eg elsker deg for alltid.

Det var dine ord

Her er alt som før mine knær er blå

Litt av meg dør for kvert år som går

Om vinden snur seg og slår meg ner

Sko eg reist meg opp om bare du var her

Til mitt ansikt de sa: Den kommer aldri den dag

At me får gå gjennom porten i lag

Så om du hører mine ord, Marlene

Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

Eg trenger deg nå så kom heim igjen, min Marlene

Hadde du kjent meg igjen blant vrimmelen?

Om du så meg nå, hadde du kjent meg igjen blant vrimmelen?

Ville du vært en engel igjen?

Heller her enn inni himmelen

Om du bare var her til å sjå på

Om du bare var her til å tru på, til å ta på

Om det så bare var for et sekund, et lite sekund

Om du bare vare her til å sjå på, til å tru på, til å ta på

Om det så bare var for.

Non ti ho sentito per tutto questo tempo

Sei ancora lì dentro la tua Parigi?

Se ora sei in piedi con una lettera in mano

Possa essere il destino a volerlo così

Ecco tutto come prima che le mie ginocchia fossero blu

Un po' di me muore ogni anno che passa

Se il vento gira e mi butta a terra

Vorrei essermi alzato in piedi se solo tu fossi qui

Mia Marlene

Ho bisogno di te ora, quindi torna a casa, mia Marlene

Sono diventate polvere, parole cadute l'anno scorso

Ci sono parole che sono andate in guerra per noi due

Esci se entri abbastanza?

Che sia sempre tutto o niente

Ecco tutto come prima che le mie ginocchia fossero blu

Un po' di me muore ogni anno che passa

Se il vento gira e mi butta a terra

Vorrei essermi alzato in piedi se solo tu fossi qui

Mia Marlene

Ho bisogno di te ora, quindi torna a casa, mia Marlene

Perché non mi scrivi mai, mia Marlene?

Come se non fossi mai esistito o esistessi di nuovo

Hai detto che ero perfetto nel tuo scenario

Ti amerò per sempre.

Quelle erano le tue parole

Ecco tutto come prima che le mie ginocchia fossero blu

Un po' di me muore ogni anno che passa

Se il vento gira e mi butta a terra

Vorrei essermi alzato in piedi se solo tu fossi qui

In faccia mi hanno detto: quel giorno non verrà mai

Che possiamo passare attraverso il cancello a squadre

Quindi, se senti le mie parole, Marlene

Ho bisogno di te ora, quindi torna a casa, mia Marlene

Ho bisogno di te ora, quindi torna a casa, mia Marlene

Mi avevi riconosciuto tra la folla?

Se mi vedessi ora, mi riconosceresti tra la folla?

Saresti di nuovo un angelo?

Meglio qui che in paradiso

Se fossi qui solo per guardare

Se tu fossi qui solo per credere, per toccare

Se solo per un secondo, un secondo

Se rimani qui solo a guardare, a credere, a toccare

Se solo per.