Alltid elske dæ - Kristian Kristensen

Skygga fra trær mot fugla som drikk fra en fotene ved et fengsel,

der æ vente på en trikk

Æ sitt på en benk mellom mørket og lys æ kan ikkje skille det æ har fra det æ

aldri fikk

Tebake til første trikkestasjon, tebake der det ikkje gjør vondt,

å se tebake der vi e fortsatt ung, tebake da æ sa

Æ vil alltid elske dæ

Æ vil alltid elske dæ

Trikken går dit æ kalle et hjem, gjennom våte natte tåke skal æ en dag komme

frem

Til det æ så før til en gammel venn, som sitt å leve rate, æ håpe æ sku glem

Tebake til føste trikkestasjon, tebake der det ikkje gjør vondt,

å tru du kommer da æ viste ingenting, tebake da æ sa

Æ vil alltid elske dæ

Æ vil alltid elske dæ

Æ vil alltid elske dæ

Æ vil alltid elske dæ

Ombre dagli alberi contro gli uccelli che bevevano da un piede vicino a una prigione,

lì... aspetta un tram

Sono seduto su una panchina tra il buio e la luce, non riesco a distinguere quello che ho da quello che ho

mai avuto

Tè alla prima stazione del tram, tè dove non fa male,

per vedere tebake dove siamo ancora giovani, tebake da æ sa

Ti amerò sempre

Ti amerò sempre

Il tram va dove chiamo casa, attraverso la nebbia umida notturna verrò un giorno

via

A quello che ho visto prima ad un vecchio amico, come mio tasso di sussistenza, spero di dimenticarlo

Torta al tè alla prima stazione del tram, torta al tè dove non fa male,

pensare che verrai quando æ non ha mostrato nulla, allora æ ha detto

Ti amerò sempre

Ti amerò sempre

Ti amerò sempre

Ti amerò sempre