Intern dialog - NOHR

Tænk så behagelig

Å vandre rundt som en kujon

Og lev et vanlig liv

Førrelsk sæ i en illusjon

Frels de som frelses kan

Storhet kjenn ingen skam

Rød snø i fjellsian

Og nok ei løgn bli sannhet

Kjenn du det du å

Eller e det bærre æ som e motlaus

E det bærre æ som føl mæ rotlaus

Sannheta består

Men ingen tør å se på den som ækte

Det e enklere å lev i rein førrnektelse

En skitten ærlighet

Æ vil ikke se no mer

Æ kjænn mæ allerede ussel

Æ ser harmlaus annerledshet

Der øyan dine ser en trussel

Når de e de vanlige som faktisk e farli

De e dæmmes sult som næra nøden

Ingen normale menn har skapt noe varig

Med sine glansbilda av døden

Kjenn du det du å

Eller e det bærre æ som e motlaus

E det bærre æ som føl mæ rotlaus

Sannheta består

Men ingen tør å se på den som ækte

Det e enklere å lev i rein førrnektelse

En skitten ærlighet

Kjenn du det du å

Eller e det bærre mæ igjænn som e sånn

E det bærre æ som føl mæ ensom

Sannheta består

Men alle e på leiting etter sjælefred

Og veien dit e brulagt med uærlighet

Pensa così comodo

Andare in giro come un codardo

E vivere una vita normale

Førrelsk vede in un'illusione

Salva coloro che possono essere salvati

La grandezza non conosce vergogna

Neve rossa nelle Fjellsian

E forse una bugia diventerà la verità

Sai cosa stai oh

O è meglio dire di no

È meglio sentirsi senza radici

Sannheta consiste

Ma nessuno osa considerarlo reale

È più facile vivere nella pura negazione

Una sporca onestà

Non voglio più vedere

So di essere già infelice

Vedo una differenza innocua

Là la tua isola vede una minaccia

Quando sono quelli comuni che in realtà sono farli

Sono trattenuti dalla fame quanto basta

Nessun uomo normale ha creato qualcosa di duraturo

Con le sue brillanti immagini di morte

Sai cosa stai oh

O è meglio dire di no

È meglio sentirsi senza radici

Sannheta consiste

Ma nessuno osa considerarlo reale

È più facile vivere nella pura negazione

Una sporca onestà

Sai cosa stai oh

O è meglio tenerlo così

È meglio se mi sento solo

Sannheta consiste

Ma tutti cercano la tranquillità

E la tua strada è lastricata di disonestà