Over Bjoergvin Graater Himmerik V - Taake

dypt i hjertet av norge

langt på veg fra menneskekveg

tankene vandrer tilbake

den gang frosten krevde meg

i vestavind og høstregn

da norbo inn i sølvborg steg

våkenetter gråstemt

bak midnattstidens grind

i ringeakt og symmetri

sydd til sjelen min

sol som knarrens øge

ildebrann på mitt sinn

formørket av grantrær

som fra likjord taus har steget

ved en gammel rolig innsjø

et sted ei gjestet meget

jeg ser kun månens ansikt

arrete som mitt eget

nel cuore della Norvegia

lontano dal bestiame umano

la mente torna indietro

quando il gelo me lo richiedeva

con venti occidentali e piogge autunnali

quando Norbo entrò a Sølvborg

sveglia notti dalla voce grigia

dietro il cancello di mezzanotte

nel disprezzo e nella simmetria

cucito alla mia anima

sole come lo scricchiolio dello scricchiolio

fuoco nella mia mente

oscurato da abeti

che è risorto dal silenzio morto

da un vecchio lago tranquillo

un posto non molto visitato

Vedo solo la faccia della luna

cicatrice come la mia