Isgrav, det siste hvilested - Dismal Euphony

En sigende tåke

Hang i slørete strimer

Langs

Ðergveggens kam

Et øde frostrike lå

For mine ðare føtter

Spir av is, is av litets kilde

Langt ðorte, ðakom fjerne skrik

Langt ðorte, sm fra en gammel drøm

Hvisker en sorgelig stemme

Gråter en forlatt stillhet

Alle porter ðak ham stenges

Alt er frossent og dødt

Skodda siger over land

Inn fra øde hav

Mørke omriss tårner seg opp

Skjult i tåkedisen

(Kulde, ingen sang)

Det dunkle slottet Moria

Ruver drott mot himmelen

(Frost, kan ei fryse)

Jeg løfter hendene

Opp mot ðlanke spir

Øynene trøtner, jeg siger på kne

Kulden, min sjel den frir

Vest, over ðreen

Det siste solgull på norske fjell

Synker i dyp en grav

Ser det siste lyset

Forsvinne ned i isriket

Fullmånen stiger over meg

Stridende inn i herredømmet

Til den døende sol

Som ðlir ðlekere og ðlekere

Den store lampe slukkes så stilt

Natten følger på kveld

Dysterhetens rike venter der

I mørkskodda, over et gjel

«Dauden Kjem»

Una nebbia rivelatrice

Appendere in strisce sfocate

Lungo

Il pettine della parete del pavimento

Si stendeva un desolato regno del gelo

Per i miei piedi ðare

Germogli di ghiaccio, ghiaccio della sorgente della piccolezza

Lontano, ci sono urla lontane

Far ðorte, sm da un vecchio sogno

Sussurra una voce triste

Piangere un silenzio abbandonato

Tutti i porti sono chiusi

Tutto è congelato e morto

Skodda dice via terra

Da mari desolati

I contorni scuri si innalzano

Nascosto nella nebbia

(Freddo, nessuna canzone)

L'oscuro castello di Moria

Ruver drott contro il cielo

(gelo, non può congelare)

Alzo le mani

In alto verso la guglia sinistra

Gli occhi si stancano, dico in ginocchio

Il freddo, la mia anima si libera

Ovest, oltre ðreen

L'ultimo oro solare sulle montagne norvegesi

Affonda in profondità una tomba

Vede l'ultima luce

Scompari nel Regno di Ghiaccio

La luna piena sorge sopra di me

Combattere per il dominio

Al sole morente

Som ðlir ðlekere og ðlekere

La lampada grande si spegne quindi silenziosamente

La notte segue la sera

Il regno dell'oscurità attende lì

Al buio, sopra una branchia

"Dauden Kjem"