Om Kvelden - Sissel

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro

Da stenger jeg for stall og for låve

Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo

Da går vel også du til din kove

Men siden vet jeg ikke å få tiden til å gå

For i de lange netter da lenges jeg så

Da har jeg ikke sinne til å sove

Det mørkner over veien og høsten stunder til

Og tåken den tetner over enge

På stiene i skogen har mangen gått vill

O stjernerne de stiger så strenge

Men kan du ikke komme i aften, lille venn

Så send meg et bud og si meg når du kommer igjen

Jeg har ikke sett deg på så lenge

Nå står du foran speilet og kjemmer ditt hår

Så sort og alvorlig er ditt øye

Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår

Det vet du ennå ikke så nøye

For ennu har vel ingen fått komme deg nær

Men over stolen henger dine fattige klær

Ditt skjørt og dine strømper og din trøye

La sera quando fa buio e tutti vanno a riposare

Poi chiudo per stalle e per fienili

E i passeri trascorrono la notte nei loro piccoli nidi

Allora probabilmente andrai anche tu alla tua capanna

Ma da allora non so come far passare il tempo

Perché nelle lunghe notti poi desidero tanto

Allora non ho rabbia per dormire

Diventa più buio sulla strada e l'autunno è dietro l'angolo

E la nebbia si addensa sui prati

Sui sentieri nella foresta, molti si sono smarriti

Oh le stelle sorgono così rigorose

Ma non puoi venire stasera, piccolo amico

Quindi mandami un messaggio e dimmi quando torni

Non ti vedo da così tanto tempo

Ora stai davanti allo specchio e ti pettini i capelli

Così nero e serio è il tuo occhio

Poi il tuo cuore batte, ma perché batte

Non lo sai ancora molto bene

Per ora, a nessuno è stato permesso di avvicinarsi a te

Ma sopra la sedia sono appesi i tuoi poveri vestiti

La tua gonna, i tuoi calzini e il tuo maglione